Sosialisme skulle tjene masse penger og ikke

Sosialisme har
sitt startpunkt på begynnelsen av 1800-tallet. Samfunnets borgere var lei av dårlige
arbeidsforhold og begynte å kreve bedre arbeidsforhold.  Sosialismen bygger på at felleskapet skal eie
fabrikker slik at rettigheter kommer mer frem. Det var også store ønsker om mer
økonomisk likhet. 1800-tallet var preget av store klasseskiller mellom de rike
og arbeiderne. I Frankrike var det flere liberale og sosialistiske grupper som
kjempet for flere rettigheter men disse ble avvist av det franske parlamentet.
Dette førte til et opprør i paris den 22, februar som igjen førte til at Kongen
flyktet til England og regjeringen falt.

 

Ideologier som
vokste frem i Frankrike på slutten av 1800-taller og begynnelsen av
1900-tallet:

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

-Nasjonalismen
var den mest sentrale ideologien på 1800-tallet. Nasjonalismen gikk ut på at mennesker
med samme språk, kultur og etnisitet skulle være forent i én stolt nasjon. I
Frankrike var fikk borgere pass som et symbol på deres borgerlige rettigheter.
Lojalitet for landet sitt var viktig, og spesielt under kriger. Da var det
viktig å holde sammen, og det er det nasjonalisme bygger på.

-Merkantilisme
handlet om økonomisk politikk. For Frankrike handlet dette om å jobbe politisk
for å øke økonomien i landet. Derfor måtte de importere minst mulig fra andre
land i Europa og drive mest mulig eksport. Dette gjorde de taktisk for at man
selv skulle tjene masse penger og ikke gjøre andre land rike ved å importere
fra dem.

– Dette fører
oss til Imperialismen. For at man ikke skulle gjøre andre land i Europa rike, måtte
europeerne finne andre steder å importere fra. Da skjønte stormaktene i Europa at
de skulle bygge imperier. Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Spania, Belgia
var stormakter på denne tiden. Frankrike begynte tidlig på 1800-tallet å vise
interesse for Afrika.

 

Frankrike
koloniserer Marokko

På 1870-tallet
begynner stormaktene å innta Afrika og starter kolonier der. Denne ekspansjonen
av kolonier kalles for nyimperialismen. Det var først og fremst økonomiske og
sosiale årsaker som utløste koloniseringen. Misjonering var viktig på denne tiden,
akkurat som den var i de første europeiske koloniseringene på 1400- og
1500-tallet. Økonomien i landet som skulle styrkes uten samarbeid med andre
land. Dette fikk man gjort gjennom import utenfor Europa.  Fra Afrika importerte man varer som kaffe,
kakao, sukker, tobakk og andre verdifulle råvarer som kobber og gummi. Mange
slike varer var det vanskelig å produsere masse av i Europa. Ved billig
importering fra Afrika tjente man på sine egne industrier. For å hindre
konflikter om landegrenser samlet de europeiske lederne seg i det som blir kalt
for Berlin konferansen. Denne konefarsen tok sted i Berlin i 1884-85 og det
Afrikanske kontinentet ble delt mellom stormaktene. Frankrike hadde allerede i
1830 tatt over Algerie som lå nord i Afrika og som tidligere tilhørte det
osmanske riket. Etter Berlin konferansen fikk Frankrike makt over større deler
av Afrika, hovedsakelig i Nord. Marokko var nabolandet til Algerie og ble
senere kolonisert av Frankrike.

Styringen til
Frankrike bygget seg på assimilasjon, som vil se at lokalbefolkningen i Marokko
måtte tilpasse seg det franske styret. Misjonering av kristendommen stod sterkt.
De måtte bli en del av den Franske kulturen for å bli godtatt. I motsetning til
de britiske koloniene var ikke raseskillet like viktig for de franske. Dette
gjorde at de sosiale forholdene ikke var like dårlige, men så klart var det et
skille mellom Franskmennene og lokalbefolkningen. Likevel fikk de med farget
hud flere muligheter, som for eksempel at de kunne skaffe seg jobb selv om de
var farget.

Marokko har
vært en selvstendig stat styrt av en sultan helt siden 1600-tallet og er styrt
av kongehuset, Alawit-dynastiet. I 1912 inngikk Frankrike og Marokko en avtale
som gjorde deler av Marokko til en fransk protektorat. Denne avtalen ble
signert av daværende sultan, Sultan Abdelhafid. 
Det betydde at Frankrike skulle beskytte kongehuset den værende sultanen
og befolkningen. Frankrike styrte da ikke direkte, fordi Sultanen var
mellomleddet, men det var ikke sultanen som tok avgjørelser. Frankrike styrte
landets politikk.

 Frankrike ville erobre Marokko av økonomiske
årsaker, slik at de fikk kontroll over naturressurser, produksjonen og markedet
i landet. Gjennom dette fikk de styrket sin egen økonomi. Det var også
politiske årsaker til erobringen som for eksempel at Frankrike fikk ære i
forhold til de andre stormaktene ved å eie flere områder. Marokko ligger også
både ved Middelhavet og Atlanterhavet, og ligger da ikke langt unna Europa.
Beliggenheten til Marokko har gjort den ettertraktet og Frankrike skjønte at
man kunne bruke dette for frakte råvarer gjennom Marokko og til Europa. Gjennom
koloniseringen fikk Marokko tilknytning til verdenshandelen. Franskmennene
frakte råvarer gjennom Marokko. Dette førte til at økonomien til Marokko steg,
men det ble også innført skatteleggelse.

Det at det franske
styret var bygget på assimilasjon førte til at marokkanerne måtte lære seg
fransk og lære om franske verdier, normer og tradisjoner. Befolkningen i
Marokkomåtte ta for seg den franske kulturen fremfor sin egen.

 

Konsekvenser av
koloniseringen

–       
Det
at Frankrike fikk kontroll over Marokko var en hemmelig avtale mellom Frankrike
og Storbritannia. Den avtalen ble skrevet i 1904 og var et enighetsavtale for
kolonidelingen. Dette førte til at Tyskland så på dette som en trussel og det
forsterket striden mellom disse landene.

 

–       
 Marokkanerne fryktet også for sin egen kultur.
Den franske innflytelsen virket truende på den marokkanske. Det har ført til at
marokkanere snakker Fransk også i dag, og noen har også Franske forfedre. Dette
fordi mange kvinner ble seksuelt misbrukt av Franskmennene. Det Franske styret
ses ikke på som noe positivt, men noe som har bidratt til ødeleggelse av kultur
og selvbestemmelse.

 

–       
Flere
mennesker mistet livet sitt under koloniseringen. Dette skjedde blant annet
under opprører mot det franske styret, og ved at marokkanerne var med i det
franske militæret under 1.- og 2. verdenskrig.

 

 

Frankrike under
1.verdenskrig

Grunnlaget for
1. verdenskrig handlet om makt og kampen om landområder. I Balkan var det store
uenigheter mellom de forskjellige folkegruppene.  Det var store konflikter om religion og
folkestammer. Stormaktene ble etter hvert dratt inn i denne situasjonen. Den
direkte årsakene til krigen var skuddene i Sarajevo. Da ble den Østerriksk-Ungarske
prinsen Frans Ferdinand skutt og drept. Dette førte til at Østerrike-Ungarn
ville slå tilbake mot Serbia som på den tiden hersket over Bosnia. Tyskland ble
også revet med ved at de hadde en avtale med Østerrike- Ungarn, som sa at de
skulle hjelpe hverandre militært hvis en av dem ble angrepet.  Italia støttet Tyskland og Østerrike-Ungarn
og de tre landene utgjorde en allianse som ble kalt for trippelalliansen.
Frankrike stod sammen med Storbritannia og Russland som utgjorde alliansen trippelententen.

 Østerrike-Ungarn gikk til krig mot Serbia
28.Juli 1914. Russland støttet Serbia med militæriske styrker, noe som førte
til at Tyskland også erklærte krig mot Russland 1 august. Siden Frankrike stod
i allianse med Russland ble de også med i Krigen mot Tyskland den 3. august.
Italia hold seg nøytral da krigen startet, men byttet senere allianse til
trippelententen da de hadde fått løfter om landområder.

Tyskland var
trolig Frankrikes fremste fiende. 
Tyskerne hadde lenge lagt en plan på hvordan de kunne vinne krigen som
gikk ut på å angripe Frankrike først. De ville styre Europa både politisk og økonomisk
og ta over koloniene til de andre stormaktene. Planen til tyskerne feilet på
grunn av flere årsaker. Tyskerne trodde Britene ville holde seg unna angrepet
mot Frankrike for å holde seg nøytrale, men det gjorde de ikke. Tyskland
undervurderte også de russiske milærstyrkene, og nøytrale land som Italia og
Romania tok Frankrike (trippelententen) sin side.  Det var også mange andre faktorer som spilte
inn sammen med dette.

 

Sammenheng
mellom kolonikappløpet og 1. verdenskrig

Før 1. verdenskrig
begynte land å alliere seg med hverandre. Det å eie kolonier ga ikke bare ære,
men også makt, penger og militærstyrker. Frankrike fikk mye nytte av koloniene
sine som for eksempel ved at de importerte ulike typer råvarer. Dette importerte
Frankrike fra koloniene sine og solgte det i sine industrier noe som var mye
til hjelp for økonomien deres. Arbeidskraften var billig i koloniene og det
gjorde at importen ga god fortjeneste.

 Det var ikke bare derfor kolonikappløpet var
så viktig for stormaktene på denne tiden. Man fikk også militæriske styrker. Under
1. verdenskrig fikk Frankrike soldater fra koloniene sine, blant annet fra Marokko.
Marokkanske soldater kjempet for Frankrike. Beliggenheten til koloniene var
også svært viktige. En viktig del med koloniene i Afrika var at de lå i
nærheten ved havet og Europa. Det tidligere franske protektoratet Marokko er det
eneste landet som ligger både ved Atlanterhavet og Middelhavet.  Dette gjorde at Frankrike lettere kunne få
kontakt med kolonien, spesielt under 1. verdenskrig.

Sosialisme har
sitt startpunkt på begynnelsen av 1800-tallet. Samfunnets borgere var lei av dårlige
arbeidsforhold og begynte å kreve bedre arbeidsforhold.  Sosialismen bygger på at felleskapet skal eie
fabrikker slik at rettigheter kommer mer frem. Det var også store ønsker om mer
økonomisk likhet. 1800-tallet var preget av store klasseskiller mellom de rike
og arbeiderne. I Frankrike var det flere liberale og sosialistiske grupper som
kjempet for flere rettigheter men disse ble avvist av det franske parlamentet.
Dette førte til et opprør i paris den 22, februar som igjen førte til at Kongen
flyktet til England og regjeringen falt.

 

Ideologier som
vokste frem i Frankrike på slutten av 1800-taller og begynnelsen av
1900-tallet:

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

-Nasjonalismen
var den mest sentrale ideologien på 1800-tallet. Nasjonalismen gikk ut på at mennesker
med samme språk, kultur og etnisitet skulle være forent i én stolt nasjon. I
Frankrike var fikk borgere pass som et symbol på deres borgerlige rettigheter.
Lojalitet for landet sitt var viktig, og spesielt under kriger. Da var det
viktig å holde sammen, og det er det nasjonalisme bygger på.

-Merkantilisme
handlet om økonomisk politikk. For Frankrike handlet dette om å jobbe politisk
for å øke økonomien i landet. Derfor måtte de importere minst mulig fra andre
land i Europa og drive mest mulig eksport. Dette gjorde de taktisk for at man
selv skulle tjene masse penger og ikke gjøre andre land rike ved å importere
fra dem.

– Dette fører
oss til Imperialismen. For at man ikke skulle gjøre andre land i Europa rike, måtte
europeerne finne andre steder å importere fra. Da skjønte stormaktene i Europa at
de skulle bygge imperier. Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Spania, Belgia
var stormakter på denne tiden. Frankrike begynte tidlig på 1800-tallet å vise
interesse for Afrika.

 

Frankrike
koloniserer Marokko

På 1870-tallet
begynner stormaktene å innta Afrika og starter kolonier der. Denne ekspansjonen
av kolonier kalles for nyimperialismen. Det var først og fremst økonomiske og
sosiale årsaker som utløste koloniseringen. Misjonering var viktig på denne tiden,
akkurat som den var i de første europeiske koloniseringene på 1400- og
1500-tallet. Økonomien i landet som skulle styrkes uten samarbeid med andre
land. Dette fikk man gjort gjennom import utenfor Europa.  Fra Afrika importerte man varer som kaffe,
kakao, sukker, tobakk og andre verdifulle råvarer som kobber og gummi. Mange
slike varer var det vanskelig å produsere masse av i Europa. Ved billig
importering fra Afrika tjente man på sine egne industrier. For å hindre
konflikter om landegrenser samlet de europeiske lederne seg i det som blir kalt
for Berlin konferansen. Denne konefarsen tok sted i Berlin i 1884-85 og det
Afrikanske kontinentet ble delt mellom stormaktene. Frankrike hadde allerede i
1830 tatt over Algerie som lå nord i Afrika og som tidligere tilhørte det
osmanske riket. Etter Berlin konferansen fikk Frankrike makt over større deler
av Afrika, hovedsakelig i Nord. Marokko var nabolandet til Algerie og ble
senere kolonisert av Frankrike.

Styringen til
Frankrike bygget seg på assimilasjon, som vil se at lokalbefolkningen i Marokko
måtte tilpasse seg det franske styret. Misjonering av kristendommen stod sterkt.
De måtte bli en del av den Franske kulturen for å bli godtatt. I motsetning til
de britiske koloniene var ikke raseskillet like viktig for de franske. Dette
gjorde at de sosiale forholdene ikke var like dårlige, men så klart var det et
skille mellom Franskmennene og lokalbefolkningen. Likevel fikk de med farget
hud flere muligheter, som for eksempel at de kunne skaffe seg jobb selv om de
var farget.

Marokko har
vært en selvstendig stat styrt av en sultan helt siden 1600-tallet og er styrt
av kongehuset, Alawit-dynastiet. I 1912 inngikk Frankrike og Marokko en avtale
som gjorde deler av Marokko til en fransk protektorat. Denne avtalen ble
signert av daværende sultan, Sultan Abdelhafid. 
Det betydde at Frankrike skulle beskytte kongehuset den værende sultanen
og befolkningen. Frankrike styrte da ikke direkte, fordi Sultanen var
mellomleddet, men det var ikke sultanen som tok avgjørelser. Frankrike styrte
landets politikk.

 Frankrike ville erobre Marokko av økonomiske
årsaker, slik at de fikk kontroll over naturressurser, produksjonen og markedet
i landet. Gjennom dette fikk de styrket sin egen økonomi. Det var også
politiske årsaker til erobringen som for eksempel at Frankrike fikk ære i
forhold til de andre stormaktene ved å eie flere områder. Marokko ligger også
både ved Middelhavet og Atlanterhavet, og ligger da ikke langt unna Europa.
Beliggenheten til Marokko har gjort den ettertraktet og Frankrike skjønte at
man kunne bruke dette for frakte råvarer gjennom Marokko og til Europa. Gjennom
koloniseringen fikk Marokko tilknytning til verdenshandelen. Franskmennene
frakte råvarer gjennom Marokko. Dette førte til at økonomien til Marokko steg,
men det ble også innført skatteleggelse.

Det at det franske
styret var bygget på assimilasjon førte til at marokkanerne måtte lære seg
fransk og lære om franske verdier, normer og tradisjoner. Befolkningen i
Marokkomåtte ta for seg den franske kulturen fremfor sin egen.

 

Konsekvenser av
koloniseringen

–       
Det
at Frankrike fikk kontroll over Marokko var en hemmelig avtale mellom Frankrike
og Storbritannia. Den avtalen ble skrevet i 1904 og var et enighetsavtale for
kolonidelingen. Dette førte til at Tyskland så på dette som en trussel og det
forsterket striden mellom disse landene.

 

–       
 Marokkanerne fryktet også for sin egen kultur.
Den franske innflytelsen virket truende på den marokkanske. Det har ført til at
marokkanere snakker Fransk også i dag, og noen har også Franske forfedre. Dette
fordi mange kvinner ble seksuelt misbrukt av Franskmennene. Det Franske styret
ses ikke på som noe positivt, men noe som har bidratt til ødeleggelse av kultur
og selvbestemmelse.

 

–       
Flere
mennesker mistet livet sitt under koloniseringen. Dette skjedde blant annet
under opprører mot det franske styret, og ved at marokkanerne var med i det
franske militæret under 1.- og 2. verdenskrig.

 

 

Frankrike under
1.verdenskrig

Grunnlaget for
1. verdenskrig handlet om makt og kampen om landområder. I Balkan var det store
uenigheter mellom de forskjellige folkegruppene.  Det var store konflikter om religion og
folkestammer. Stormaktene ble etter hvert dratt inn i denne situasjonen. Den
direkte årsakene til krigen var skuddene i Sarajevo. Da ble den Østerriksk-Ungarske
prinsen Frans Ferdinand skutt og drept. Dette førte til at Østerrike-Ungarn
ville slå tilbake mot Serbia som på den tiden hersket over Bosnia. Tyskland ble
også revet med ved at de hadde en avtale med Østerrike- Ungarn, som sa at de
skulle hjelpe hverandre militært hvis en av dem ble angrepet.  Italia støttet Tyskland og Østerrike-Ungarn
og de tre landene utgjorde en allianse som ble kalt for trippelalliansen.
Frankrike stod sammen med Storbritannia og Russland som utgjorde alliansen trippelententen.

 Østerrike-Ungarn gikk til krig mot Serbia
28.Juli 1914. Russland støttet Serbia med militæriske styrker, noe som førte
til at Tyskland også erklærte krig mot Russland 1 august. Siden Frankrike stod
i allianse med Russland ble de også med i Krigen mot Tyskland den 3. august.
Italia hold seg nøytral da krigen startet, men byttet senere allianse til
trippelententen da de hadde fått løfter om landområder.

Tyskland var
trolig Frankrikes fremste fiende. 
Tyskerne hadde lenge lagt en plan på hvordan de kunne vinne krigen som
gikk ut på å angripe Frankrike først. De ville styre Europa både politisk og økonomisk
og ta over koloniene til de andre stormaktene. Planen til tyskerne feilet på
grunn av flere årsaker. Tyskerne trodde Britene ville holde seg unna angrepet
mot Frankrike for å holde seg nøytrale, men det gjorde de ikke. Tyskland
undervurderte også de russiske milærstyrkene, og nøytrale land som Italia og
Romania tok Frankrike (trippelententen) sin side.  Det var også mange andre faktorer som spilte
inn sammen med dette.

 

Sammenheng
mellom kolonikappløpet og 1. verdenskrig

Før 1. verdenskrig
begynte land å alliere seg med hverandre. Det å eie kolonier ga ikke bare ære,
men også makt, penger og militærstyrker. Frankrike fikk mye nytte av koloniene
sine som for eksempel ved at de importerte ulike typer råvarer. Dette importerte
Frankrike fra koloniene sine og solgte det i sine industrier noe som var mye
til hjelp for økonomien deres. Arbeidskraften var billig i koloniene og det
gjorde at importen ga god fortjeneste.

 Det var ikke bare derfor kolonikappløpet var
så viktig for stormaktene på denne tiden. Man fikk også militæriske styrker. Under
1. verdenskrig fikk Frankrike soldater fra koloniene sine, blant annet fra Marokko.
Marokkanske soldater kjempet for Frankrike. Beliggenheten til koloniene var
også svært viktige. En viktig del med koloniene i Afrika var at de lå i
nærheten ved havet og Europa. Det tidligere franske protektoratet Marokko er det
eneste landet som ligger både ved Atlanterhavet og Middelhavet.  Dette gjorde at Frankrike lettere kunne få
kontakt med kolonien, spesielt under 1. verdenskrig.

x

Hi!
I'm Mary!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out